Først blir man jo født

Det livsfarlige står klart fra starten: Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne «på den riktige måten». Hun ender med å sitte hyperventilerende i en pose på benken i parken. Søstrene Lis og Tis holder seg innnendørs av frykt for hva som kan skje «der ute». Tis stikker av i et ubevoktet øyeblikk for å «møte noen», og hun og Tudeberg støter på hverandre i parken.. Lis får i mellomtiden besøk av Axel, som forteller at Tudeberg har «følelser» for hennes søster, og at Lis forøvrig ser pen ut når hun gjør «slik» med øyenbrynene. Victor mister sine piller på vei hjem fra apoteket. Imens møter Nymse Tudeberg og blir belært om at det er meget komplisert å nærme seg andre mennesker på grunn av de trådene som forbinder dem med fortiden og med hverandre. I en poetisk scene, hvor alle snakker i søvne, forbindes de rette parene som ved trekking i usynlige tråder på tvers av vegger og leiligheter… Stykket ble spilt av Unge Riks/Riksteatret i 1996.

60 min Målgruppe: U Publikum: U

Detaljer

Roller

  • 3 Menn
  • 3 Kvinner
  • 0 Barn

Merknad

Denne oversettelsen er fra 2012. Originalverket er fra 1994.

Del