Rødhette

Klassisk eventyr med ny vri. Humor og spenning. Mange morsomme roller.

Rødhettes hette er usedvanlig stygg, og Rødhette hater den fra første stund. Når hun legger i vei gjennom skogen, sammen med sin engstelige og overbeskyttede bestevenn Sigurd, prøver hun å få hjelp av flere de treffer i skogen – et ekorn og en bever i ivrig krangel, to franske frisører, en prins og til slutt ulven selv – til å bli kvitt hetta. De kommer omsider fram til bestemoren. Der er i mellomtiden både bestemoren og Sigurds bestemor spist av ulven, og snart havner Rødhette også i ulvemagen. Sigurd slipper unna, og sammen med jegeren og hunden hans (som dessverre er livredd for harer og ser harer rundt hver eneste sving), klatrer han ned i ulvens mage for å lete etter Rødhette og bestemødrene. Der treffer de ikke bare dem, men også den skumle Magemesteren. Det blir drama og action, og hetta spiller en vesentlig rolle for hvordan det går. Stykket er lekent og har mye humor, både i replikker og i det visuelle. Hetta bør selvfølgelig være veldig stygg, og det blir morsomme og spennende ting å se på når gnagerne skal konkurrere om hvem som raskest kan gnage av hettebåndet, når frisørene skal klippe det av, når prinsen utfordrer Sigurd til fektekamp, når bestemor sjekker ulvens tenner, når Sigurd og jegerens hund flykter fra hverandre, når Sigurd og de andre klatrer ned i ulvemagen, og mere til. Scenografien kan være så enkel eller komplisert som en ønsker.
Og forresten: Rødhette heter egentlig ikke Rødhette. Det er bare noe de andre kaller henne fordi hun har rød hette. I virkeligheten heter hun … Ja, hva?