KI har aldri sett verden
I forbindelse med årsmøtet til Dramas denne våren fikk vi besøk av forfatter og journalist Bår Stenvik som har skrevet flere bøker om kunstig intelligens (KI) og sittet i norsk råd for digital etikk (NORDE).
Bår Stenvik holdt et foredrag om kunstig intelligens for oss og minnet om at KI først og fremst er en regnemaskin som ut ifra sannsynlighetsberegninger setter ord etter hverandre. Maskinene kan ikke noe utover dette, for KI har aldri sett verden.
Stenvik trakk historiske linjer til andre industrielle nyvinninger, som traktoren i landbruket, og effektivisering som har ført til at vi i dag har færre kornsorter i matassortimentet vårt. Han minnet også om at innføring av skadelige tilsetningsstoffer i matvarer, som bly på 1800-tallet, førte til at vi i dag har et mattilsyn som sørger for at alle varer er merket med en innholdsbeskrivelse. Det jobbes for å få på plass et lignende tilsyn med tanke på merking av KI-generert innhold. Og en forbrukermerkelov. Men Stenvik var, i foredraget sitt og i samtalen med oss etterpå, også opptatt av ansvarliggjøring av de som har skapt KI via blant annet skattlegging av KI-modellene, da KI er basert på tyveri av tekst.
Stenvik viste til forskeren Kate Crawford som mener at betegnelsen kunstig intelligens ikke stemmer, da KI blant annet baserer seg på ekte menneskers tekst. Men hva hvis KI etter hvert bare får KI-generert tekst å trene seg på, gitt at flere og flere benytter KI til tekstproduksjon. Vil det til slutt gi en slags innavlstekst?
I Dramas støter vi allerede på KI-genererte illustrasjoner i manus og i annonsering av forestillinger. For å kartlegge bruken av KI, har vi lagt inn et punkt i skjemaet som følger nye manus som mottar, der vi spør om generativ kunstig intelligens er brukt i arbeidet med manuset. Foreløpig er alt basert på tillit til dere som sender inn manus.
På Dramas-kontoret snakker vi mye om kunstig intelligens, særlig i tilknytning til opphavsrett. Vi tror at dette er viktige spørsmål å løfte for amatørteaterfeltet, der folk jobber frivillig og gjør ting sjøl. Man har ofte ikke store budsjetter til plakatdesigner – og kanskje heller ikke manusforfatter.