Nyskrevet og høyaktuelt stykke om Wilhelm Tell

I dette teaterstykket følger vi en jeger og sønnen hans. De lever et enkelt liv ved Luzernsjøen i Sveits på 1300-tallet, men møtet med den ubarmhjertige landsbyfogden Baron Gessler endrer alt. Brått blir Tell og sønnen viktige brikker i kampen for å sikre befolkningens frihet.

Stykket er skrevet som musikkteater og de som setter opp stykket står fritt til å tilpasse stykket til antall skuespillere. Gruppene kan endre kjønn på roller, la noen dele en rolle eller slå sammen noen roller.

Bestill «Wilhelm Tell» til lesing eller fremføring fra manussida

Joakim Fink Graasvold forteller her litt om skriveprosessen:

Hva er det med historien om Wilhelm Tell som fikk deg til å skrive en egen ny versjon? 

Det begynte med at jeg bare fikk et innfall om å skrive et stykke basert på en eller annen klassisk historie og begynte å lete gjennom gamle historier om kong Arthur, Robin Hood og så videre - og så kom jeg over navnet Wilhelm Tell. Jeg innså at selv om navnet Wilhelm Tell var så kjent for meg, var det egentlig bare noen detaljer av historien jeg kjente til – det berømte skuddet av eplet på sønnens hode og hatten som alle måtte bøye seg for.

Jeg begynte å lete opp informasjon og fant ut at dette er en legende med et langt liv som finnes i mange, mange ulike versjoner. Felles for alle er at Wilhelm Tell er et symbol og ikon for frihetskamp mot tyranni og undertrykkelse. Det dukket opp stadig flere elementer som dessverre klang særdeles aktuelle i dag. Og det begynte å bli stadig mer klart for meg at denne historien var aktuell og viktig å fortelle i dag.

Wilhelm Tell var heltefiguren Sveits trengte for å bryte fri fra undertrykkelsen i sin tid, og kanskje trenger vi selv en slik inspirasjon i dag?

Hvordan har du jobbet fram din versjon av historien om Tell?

Jeg begynte altså med å samle informasjon fra ulike versjoner av legenden om Wilhelm Tell. Det finnes mange ulike versjoner og mange av dem motsa hverandre, men jeg gjorde meg notater fra de forskjellige versjonene til jeg hadde et dokument fullt av ulike historieelementer. Så begynte jeg å stryke, framheve og slå sammen for å sitte igjen med de elementene som støttet den Tell-fortellingen jeg hadde bestemt meg for at jeg ville fortelle, en fortelling om hvor stor makt én mann kan få over en hel befolkning. Men den makten kan også virke den andre veien, der én god mann kan inspirere et helt folk til motstand. Da begynte historien snart å utkrystallisere seg.

Samtidig har jeg også forsøkt å være bevisst en balanse i hva jeg har tatt inn av informasjon – for eksempel har jeg bevisst ikke lest det fulle manuset til Schillers teaterstykke, siden jeg ville skrive min egen versjon, og ikke være for direkte påvirket av dette. Jeg har lest noen oppsummeringer og utdrag og lånt et par karakterer (Ulrich og Bertha) – og én replikk i stykket er et direkte nikk til en replikk hos Schiller («Sjøen vil vise deg større nåde enn baronen»).

Kan du si litt om Ulrich og Berta?

Det var viktig for meg å bygge ut karakteren Bertha, siden kvinnelige karakterer er mangelvare i denne legenden. I Schillers stykke er hun først og fremst en kjærlighetsinteresse for Ulrich, men hun har også en kime av «den folkelige adelskvinnen» i seg, hun som ser og sympatiserer med folket. Jeg har valgt å forsterke denne siden av karakteren, gjøre kjærlighetshistorien med Ulrich mindre viktig og først og fremst gjøre henne til den karakteren som egentlig klarest ser feilene i samfunnet hun lever i. Men som kvinne av sin tid har hun ingen mulighet til å bli hørt. Til tross for dette står hun på sitt i stedet for å la seg kue, og er på denne måten kanskje den aller mest viljesterke av alle karakterene.

Karakteren Ulrich har jeg skrevet som et slags speilbilde av baron Gessler, en mann på vei mot å bli som baronen, men som fortsatt har et valg, en mulighet til å velge en annen vei. Ved hjelp av Tell og Bertha gjør han til slutt det rette valget og ender på den rette siden.

Jeg har også forstørret rollen til Wilhelms sønn, Walter, og endt historien med å la ham redde sin far slik faren reddet ham, ved å treffe eplet. Jeg har også forsøkt å gi farge og personlighet til flere av de mindre karakterene i historien, de som er del av «folket» og forhåpentlig slik gi publikum hjerte for dem alle, så vel som å gjøre dem interessante for skuespillerne.

Bestill manus

Stykket kan bestilles til lesing her:

Wilhelm Tell

Skriv inn «Joakim Fink Graasvold» under «Forfatter» i søkefeltet vårt på dramas.no, og få opp alle hans tilgjengelige manus i Dramas og beskrivelse av disse.

Eller trykk rett på denne forfatterlenken

God lesning!